Hei Bergen! Hvor god sykkelby vil vi bli?

13-bilisme-grimz

Selv om sykkel er moro er det ikke bare en lek…

I Bergen tror vi at sykling kun handler om å bli kvitt støttehjulene og gjennomføre rittet fra Bergen til Voss. Men sykling er så mye mer enn lek og sport. Hvis vi vil, kan sykling gjøre byen og livene våre bedre.

Når kongerikets beste sykkelbyer kåres har, vår potensielle VM-by lite å skryte av. Ikke et vondt ord om Lillestrøm (jo da, hør på det navnet da…), men kan vi Norges nest største by godta at Lillestrøm og 25 andre norske steder er bedre enn oss på sykkel?

Kampen om veibanen

På veiene pågår det en krig mellom syklister og bilister. I kampen om veibanen er det langt fra fair play. Likevel er ikke landet splittet i to ekstreme grupper – de aller fleste syklister er også bilister, og de fleste bilister kan også sykle.

Vi vet alle at det er sunt å sykle, at det fører til mindre kø, at det er miljøvennlig, krever færre parkeringsplasser og bedre helse som gir kortere sykehuskøer. I tillegg er det god business. Så hva kan vi gjøre for å bli kvitt dette sinnet mot byens syklister?

Kanskje fortjener syklistene som irriterer oss når vi kjører bil en takk for at de bidrar til at bilkøene blir kortere og at luften blir renere? Mange syklister vil komme rask frem, men…: Syklister flest er ikke kamikazepiloter. De er familiemedlemmer på vei til en avtale eller et ærend.

Del veien!

Jeg har tilbrakt våren i massebilismens hjemland for å jobbe med en bok om bilens fremtid. Der, i USA altså, har mange byer gjort grep som vi kan lære av her i Bergen. Både som bilist og som syklist ble jeg vant til å se skiltet som sier: «Share the road». Uansett hvilke pedaler folk har under føttene skal de vite at her deler de veien med en annen type trafikanter. I mange byer har det de siste årene kommet et nettverk av sykkelfelt i gatene.

Etter at New York i mange tiår har satset svimlende mengder asfalt, betong og penger på å tilpasse byen til bilen, satses det nå på syklister. Og det lønner seg! Butikkene langs de beskyttede sykkelfeltene på Manhattan har økt omsetningen med 49 prosent. Det er lett og hyggelig å ta raske stopp for å gjøre små innkjøp og ærend. For noen uker siden åpnet byen sine første 600 stasjoner med nærmere 2000 bysykler som hvem alle kan leie.

Tillrettelagte gater

Flere og flere av sykkelfeltene i USA og Europa bygges nå innenfor gateparkeringsfelt eller beplanting. På den måten er syklistene skjermet fra biltrafikken i gatene og flere våger seg ut på to hjul. Å sykle i byen bør ikke være en ekstremsport, men noe alle kan gjøre med hatt og frakk, skjørt og veske. I USA vokste sykling med 47 prosent fra 2000 til 2011. I sykkelvennlige byer var økningen hele 80 prosent.

Men nå sier du kanskje: Det er så vått, kaldt og bratt her i Bergen … Sant nok, men andre byer som har bakker, kalde vintre eller mye regn har likevel langt høyere sykkelandel mellom tre og syv prosent som Bergen kan skilte med. Hvorfor det? Fordi hvis gatene er tilrettelagt for sykler slik at det er lett og trygt vil flere velge å sykle. Det må ikke være flatt og mildt for at vi skal sykle mer – det må bygges en infrastruktur som er designet for syklister. Da vil vi også få en kultur for å sykle.

For arbeidere og rikfolk

130 000 bergensere kan sykle til sentrum på under en halv time, skrev Bergens Tidende 30. april i år. Og synes du det er bratt og tungt kan du gjøre som én million andre europeere kommer til å gjøre i år – kjøpe deg en elsykkel. Da blir det så lekende lett å sykle at selv om du må bestige Fjellveien eller Vallaheiene kan gjøre alvor av å sykle til og fra jobb.

De første veiene ble ikke bygget for biler. Da landeveier og bygater flommet over av hestemøkk var det sykkelen som først brøytet vei for bilene. I Europa og USA var begeistringen for tohjulingene stor på slutten av 1800-tallet. Å sykle ble en folkesport og et effektivt fremkomstmiddel for både arbeidere og rikfolk. I USA overbeviste syklistorganisasjonen American Wheelmen myndighetene om å bygge strake landeveier med jevnt underlag. Siden den gang har bilen i større og større grad har okkupert veiene. Nå er sykkelen på vei tilbake og hverdagssyklister ønsker seg egne sykkel-highways.

En søledam i ansiktet

Om vi på vei gjennom Bergen ser etter hvor mye plass bilen har, og hvor mye gående og syklende har, er det ikke vanskelig å skjønne hvorfor de myke trafikantene taper. Velger du å sykle kan du ende opp med å riste oppgitt på hodet, stadig legge om til sneglefart, få en søledam i ansiktet av en passerende bil og bli så frustrert at du krysser veien på rødt for å finne igjen sykkelfeltet som plutselig forsvant.  Da er det en fryd å se at det flere steder i Bergen bygges sykkelveier. I enkelte lyskryss stopper nå syklister for «røde sykkel» og trør videre nå det lyser «grønn sykkel». Til vanlig er verken gatene eller trafikkreglene er laget for syklister, men her blir syklister tatt på alvor.

I København og Amsterdam har man for lengst skjønt dette. Der nyter vi som turister synet av en endeløs strøm av syklister med kjoler, dokumentmapper, barneseter, handleposer eller paraplyer i disse byene. Syklistene blir sett på som en egen gruppe i trafikken med egne felt og forkjørsrett. Dermed oppleves det så trygt, lett og naturlig at en tredel velger sykkel i hverdagen.

«Bergen er i et bunnsjikt»

Eksemplene er mange og det bør ikke være vanskelig å la seg inspirere av Paris som hver sommer stenger motorveien langs Seinen for biler og åpner den for myke trafikanter. Av bilbyen Los Angeles som utstyrer bussene med selvbetjente sykkelstativ og av Drammen som har bygd en ordentlig sykkelgarasje på togstasjonen. Eller hva med regntunge London som skal bruke 8,35 milliarder kroner for å firedoble antallet syklister?

I Oslo-regionen inviteres det nå til en stor idékonkurranse om hvordan de kan bli en av Europas beste sykkelregioner. Også østlendingene har et stykke å trø, men som sjefen i Syklistenes landsforening sa til BA i fjor høst: «Bergen er i et bunnsjikt, og det er ingenting som utmerker seg spesielt positivt».

Høyre og Frp bremser?

Her i byen kjenner byråd Filip Rygg godt til mange av grepene han kan ta for å gjøre Bergen til en sykkelby.

Det gjorde nok også Lisbeth Iversen da hun satt i byrådsstolen, så det er kanskje ikke KrF det står på? For en utenforstående kan det virke som om krefter i Høyre og Frp holder bremsene inne. Så spørsmålet får gå til Monica Mæland og Liv Røssland: Hvor på listen over Norges sykkelbyer skal Bergen være om to år? Og hva vil dere gjøre for at vi kommer oss dit?

Det er på tide å ikke bare leke, men ta et grep om styret og tråkke til.

Les også!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s