Høyhastig sveip fra antikk til i dag

20130131-190239.jpgDa damplokomotivet økte tempoet i verden ble det hyllet med en «rap-låt». Før det var farten av en enslig galopperende hestekreft den høyeste hastigheten vi hadde smakt på.

Fart har alltid fascinert oss. Under antikkens aller første Olympiader var stadionløpet den eneste øvelsen. Den raskeste vant. Slik det også var da jeg som barn spilte bilkort, og når sjåfører konkurrerer i dag – kilometer i timen vinner.

Ordet «speed» kommer av gammelengelsk og betyr opprinnelig suksess. Lykkeønskningen «Godspeed» er ikke bare noe engelskmenn sier til venner som skal på en lang biltur, det er også et av mange hint om hvor positivt vi oppfatter fart.

Da damplokomotivene kom var deres fart en overvinnelse av hindringer som avstander og tid. Men enda viktigere: Lokomotivets fart ble menneskets seier over naturen og de begrensingene den hadde lagt på våre behov og ønsker.

Da de første bilene skulle testes mot hverandre oppstod verdens første billøp mellom Paris og Rouen i 1894. Ei kjerre med dampmotor som hadde en snitthastighet på 19 km/t vant løpet foran blant andre bensindrevne biler fra Peugeot.

Tolv år seinere var det en elektrisk motor som brøt den det magiske hundretallet. Med elbilen La Jamais contente («Den aldri fornøyde») kjørte belgieren Camille Yenatzy i hele 106 km/t allerede i 1906.

Den mekaniske farten viste at mennesket ambisjoner kunne vinne og ga håp om store framskritt. Siden den gang er det ikke bare bilene som har fått opp farten.

Den klassiske dokumentarfilmen Night Mail fra 1936 viser hvordan farten overvinner avstander, nattemørke og skotske høysletter. Farten og teknologien binder den britiske nasjonen sammen gjennom effektiv transport av posten – ikke ulikt hvordan et stadig raskere Internett binder verden sammen i dag.

Filmen slutter med at poeten W. H. Auden i høy hastighet nærmest rapper sitt dikt Night Mail om damplokomotivets fortreffelighet og menneskehetens framskritt. Farten var et symbol på suksess og sosiale framskritt.

Nå lever vi i tiden og forventer effektivitet. På begynnelsen av forrige århundre drømte folk om «terryfing monsters», men våknet forhåpentligvis av at postmannen kom med brev fra kjente og kjære langt borte.

Poetens spørsmål er fortsatt aktuelt: «Who could bear to feel himself forgotten?»

Kanskje vi nå også må spørre om høy hastighet bidrar til at vi – jamais contente – aldri blir fornøyde?

  • Har du tips til historier, fakta, spørsmål og teorier om bilisme og fart blir jeg glad for tips!

One thought on “Høyhastig sveip fra antikk til i dag

  1. Kommer gjerne med en – synes jeg, artig liten historie (kanskje morsomst fortalt muntlig, med skiftende ansiktsfarge og litt fektende armer?) om å ha tung høyrefot på den andre siden av riksgrensen, hvis det skulle være av interesse. Lykke til med bokprosjektet, ser frem til når denne står i hyllene i butikken!
    Mvh Cathrine og Regent Raffert af Statoil

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s